11:30 – Nok en ny uke er i gang og vi fikk startet uken med Chca og Lykke i helt fantastisk fint turvær.
Med nydelig solskinn, og ikke så altfor gal temperatur heller, startet vi dagens runde i Lambertseterskogen med 2 svært turklare hunder. Det var mye vimsing i båndene et lite stykke inn i skogen, og selv med litt aktiv godbit servering var det ikke lange tiden jeg klarte å holde fokuset til disse 2 rakettene. Det gikk seg heldigvis til etterhvert når hundene hadde fått gjort fra seg og tydeligvis fått med seg de viktigste luktene. Og det kom ikke et sekund fordi tidlig.
Kort tid etter at jentene ble litt mer påkoblet møtte vi på 2 løse blandingshunder. Chica satt i gang bjeffingen mer eller mindre umiddelbart etter at de 2 hundene ble synlige rundt svingen, men Lykke klarte jeg å hente inn før det ble noe særlig reaksjon. Føreren til hundene kalte inn sin egen duo da han hørte at det var litt rabalder opp i svingen, og den ene var det åpenbart god kontroll på ettersom den snudde umiddelbart. Den andre var det ikke like lett med, og man kunne se i øynene at det lyste en forventning om potensielt nye bestevenner i Chica og Lykke. Nå tviler på at denne krabaten var noe særlig eldre enn 7-8 måneder og hvis du har en sosial hund så er ikke dette akkurat kjent som alderen med den sikreste innkallingen. Situasjonen løste seg uansett uten noe mer problemer og jeg ble stående å prate litt med den andre føreren som også gjorde at Chica klarte å roe seg ned og faktisk begynne å vise litt smått med positive sosiale tegn.
13:15 – Dagen ble avsluttet med Killi, Knut og Daisy i Østmarka. Daisy ser ut til å endelig ha funnet fram til den samme turgleden som hun hadde før juleferien og tripper rundt på glade labber nok en gang.
Som det ofte er med den gjengen her, var det også i dag ett ønske om lek og moro fra de firbeinte. Daisy har jo alt det grunnleggende ganske godt på plass og får derfor litt ekstra frihet til å gjøre som hun vil. Killi har også vist mye bra i det siste og merker at jeg nå ikke lenger trenger å ha ørneblikket på han til enhver tid. I dag imponerte han også veldig da han under lek med Daisy fikk øye på 2 andre hunder som var løse og herjet i skogen ikke så langt fra oss. Første reaksjonen hans var å begynne å bjeffe å løpe i mot de andre hundene, men da jeg kalte på han klarte han pokker meg og høre etter og snu rundt og komme tilbake til oss.
Unge hormonelle Knut derimot har det rabla litt for. Nå vet jeg jo at det ligger litt løpetid lukt i bilen, og det lukter nok litt løpetid generelt på stiene i skogen også, og det ser ut til å sette Knut helt ut. I dag var det konstant trekking, null respons på navn og kontakt lyder, og den ellers svært glupske whippeten var ikke engang interessert i godbiter. Her var det ikke så mye for meg å gjøre ettersom det jeg hadde tilgjengelig av forsterkere ikke hadde høyere verdi enn det andre Knut var opptatt av. Det løsnet heldigvis litt mot slutten, og selv om jeg ikke fikk den lille spirrevippen helt med på laget, så roet han hvertfall ned trekkingwn i båndet.
Takk for en fin start på uken!
