kl 11.00: Vi sparket i gang tirsdag enn med Killi og Knut, og siden det ikke er så store grupper i dag så fikk også Queenie og Loco slenge seg med på moroa.
Vi startet turen i dag med å gå fra Skullerud skole opp mot Rustadsaga for å se om vi kunne bruke geitene der oppe til å trene litt. Se litt ekstra behov for det i disse dager nå som Knut er litt i det umulige hjørnet med unntak av den yngste i flokken så var ikke geiter nå interessant i dag så både kontakt og båndtrening gikk uten utfordringer. Knut var heller ikke særlig interessert i de andre dyrene han heller, men har fortsatt veldig på frekkere og snuser’n som gjorde at kontakt med meg ikke var helt optimal.
Etter vi hadde gjort oss ferdig på Rustadsaga tok vi turen ned mot Skraperudtjern der vi gikk ut på isen for å la Killi og Loco løpe litt rundt og leke sammen nå er jo disse gutta mer interessert i å herje litt med Knut, mest sannsynlig fordi han tross alt er yngstemann i flokken og derfor er et litt lettere mål å herse litt med. Nå har jo Knut absolutt ikke vondt av å få seg en liten karamell å bli satt på plass fra tid til annen men når han er koblet i bånd så er det uaktuelt.
Nå skal det også sies at Knut var noe mer medgjørlig i dag og selv om han fortsatt var rimelig frakoblet og så var det likevel noen hjemme inne i det unge hodet hans.
kl. 12.50: Andre turen for i dag var med Hiro, Dio, Queenie og Loco på Bøler. Jeg hadde i dag i utgangspunktet tenkt til å ta en liten runde inn i Østmarka men Hiro var litt i det ville hjørnet i dag og ettersom jeg ikke lar ham trekke fritt rundt på tur så kom vi oss ikke særlig fort avgårde. Dio var også ganske vimsete i dag og det hjalp ikke akkurat med tempoet det heller. De og har i en ganske lang periode nå vi stadig forbedringer både når det gjelder kontakt innkalling og generell oppførsel i båndet, men av og til har man jo selvsagt en dag hvor rutiner går litt i glemmeboka.
Selv om Hiro ikke var overdrevent samarbeidsvillig i dag så da er det jo viktig å ikke glemme at han fortsatt er en veldig ung valp og jeg ser små forbedringer her og der gjennom turen. De gangene jeg har faktisk får kontakt med han så er blikket mer hevet opp mot ansiktet mitt og blikket sitter også lengre. Det er flott å se.
Nå fikk jeg også på slutten av dagen en potensiell forklaring på hvorfor Dio hadde sin egen lille agenda for dagens utflukt, for han er jo nemlig blitt kjemisk kastrert nå nylig. Da er det jo selvsagt ikke helt uvanlig at man får en liten periode med litt ekstra potensiell mindre sjarmerende adferd.