15. februar 2021

kl. 11.30: Etter en litt unormalt hektisk start på dagen etter at den lånte bilen min ikke var så stor som først forespeilet fikk vi til slutt satt i gang dagen med Chica og Lykke i Lambertseter-skogen.

Nå som vi må avvente litt med ny oppstart av kursene våre prøver jeg å bruke noen av disse turene til å filme noen treningsvideoer og i dag var det Chica som fikk bryne seg og øvelsen tornado som ble sendt til valpekurs deltagerne våre. Lykke fikk jo prøvd seg på en annen øvelse forrige uke og virket som hun kanskje var litt sjalu for at det ikke var hun som skulle ut i ilden igjen og var litt små bitch på starten av turen mot Chica. Nå er jo begge disse 2 hundene veldig glad i å være i aktivitet og å jobbe så når Lykke først blei tjora fast i et tre og virkelig skjønte at det ville bli litt kjedelig dødtid på henne så kom det riktignok litt klaging også. Hun hadde jo fått et greit stort godbit-felt å jobbe med, men det fristet tydeligvis ikke like mye som å kunne jobbe med meg.

Når jeg først fikk satt i gang treningen så tok Chica det det på strak arm. Jeg har så vidt vært innom denne øvelsen tidligere men det virket jo nesten på Chica som hun hadde har gjort dette hver dag i lang tid allerede, så takk for hjelpen Chica nå får valpekurs deltagerne prøvd seg litt fram.

Resten av turen var Chica veldig påkoblet, og det er jo noe vi får med denne øvelsen så vi fikk en veldig behagelig og avslappet tur de siste 20 minuttene, Da er vi greit det gøy!

kl. 14.15: Mandagen ble avsluttet med Killi og Knut, og siden Daisy er bortreist den uken var jeg så heldig å få lurt med meg Asena slik at jeg hadde en hjelpende hånd med på turen. Håper var jo selvsagt at Asena igjen skulle ta den rollen hun tok på fredag ved å jekke disse gutta litt på plass de gangene festen begynte å ta litt av. Den rollen tok hun imot med åpne armer og jeg kunne nok en gang gå med senka skuldre og øya i været å vite at Asena holdt kontroll på gruppa.

Knut startet med å ha litt mindre respekt for språket til Asena idag, men nå startet vi å turen på en litt annen måte en forrige uke så det er i og for seg ikke så rart. Han lærte likevel etter hvert at man ikke kødder med henne. Killi er jo en generelt sett roligere sjel enn det lillebroren er så Asena slapp å bekymre seg noe særlig for ham, en liten «karamell» eller 2 fikk han men ufortjent var det dog ikke.

Vi var heldige å få møte et par hunder underveis turen og selv med Asena på slep så må man jo forvente litt reaksjon av disse 2 rakettene. Ved de første møtene så ble det som vanlig litt lyd fra Killi sin side, men det begynner det å betydelig mer kontroll på. Og Knut gjorde sitt beste forsøk på å etterligne en kenguru, og den kenguru invitasjonen begynner han å bli rimelig flink på. Etter hvert kom vi dog mer inn i sonen og de siste 2-3 møtende og passeringene vi hadde på turen gikk helt problemfritt. Det var noe blikkontakt og fokus mangel fra gutta, men ingen hopping eller spretting og jeg fikk dem enkelt med meg videre.

For en nydelig dag alle sammen!